søndag 21. oktober 2012

Valpeliv

Lille ertekrok prøver å få fart på gamla...
Ikke mye tid til blogging i heimen, men noen linjer kan man kanskje skvise inn en søndag kveld etter at ungen er lagt og hundene godt lufta. Jeg er opptatt med mye jobbing, deltidsstudier og valpeoppdragelse i tillegg til at guttungen er mer enn gjennomsnittlig aktiv til ettåring å være og på toppen av det hele måtte jeg være med på å arrangere begravelse for min eneste onkel som gikk bort i september. Så kan vi legge til salg av leilighet med én fotografering, to visninger og tre privatvisninger i tillegg til høstferie i Tyrkia og plutselig er det ikke så mye igjen av hverdagene gitt!
Kos for slitne store og små

Artemis får altså ikke trent så mye for tida og med manglende trening utgår også konkurransene vi vurderte å delta på i høst. Norwegian Open gikk for eksempel av stabelen for andre gang i Kongsvinger i helga og selv om arbeidsplanen min var lagt opp rundt deltakelse så har dessverre treningsfokuset uteblitt og dermed ble det hjemmehelg i Trondheim istedet. Det kan kanskje ikke stikkes under en stol at det gjorde godt for både to- og firbeinte etter høstens strabaser.
Sigbjørn elsker å leke i hundeburene

Nike får stadig større frihet i heimen nå som hun begynner å bli husrein. Hun oppfører seg stort sett fint og sist helg lekte faktisk hun og Artemis for første gang! Det varmet godt i et eierhjerte å se gamle "tante Sofie" egle til lek der valpen hadde tatt plass i hundesenga til gamlemor. Jeg mistenker nesten at Artemis prøvde å lokke Nike ut av senga, men det spiller jo ingen rolle hvorfor de lekte, det var bare så godt å se at det var rom for lek! Senere delte de faktisk også senga så da var lykken komplett! Kanskje det ikke skal bli så verst for gamlemor å ha en firbent konkurrent i huset. Nike får noen lekne raptuser innimellom og de nekter Artemis å være med på, så da får jeg bryte inn og stanse valpen før det blir for voldsomt og utrivelig, men det ser ut som Artemis aksepterer mer og mer av valpen og Nike blir stadig flinkere til å tilpasse atferd for ikke å provosere unødig og det setter både Artemis og jeg pris på. Et øyeblikk var jeg redd for at Nike skulle bli en masete gneldrevalp fordi hun aldri fikk respons av Artemis, men det ser ut som at de lærer hverandre å kjenne og så får jeg bare være flink til å la Nike bli kjent med flere hunder slik at hun lærer seg at ingen er like og at høflighet må til for å bli en godt likt hundekompis.
Åtte hvite labber i éi seng
Vi tobeinte reiste altså på sydentur til Tyrkia i begynnelsen av oktober og da måtte hundene på feriekoloni. Det er ikke bare enkelt å finne feriehjem til en hund, enda verre er det med TO hunder og så skulle den ene av dem attpåtil være en valp med pirayatenner, helt uten oppdragelse og slett ikke husrein enda?! Da er det virkelig godt det finnes folk i byen som ikke skremmes av små utfordringer. Snilleste Marit med Troja stilte opp og tok seg av Nike mens Artemis fikk holde "onkel" Asbjørn med selskap. Da vi kom hjem fikk vi høre at Nike hadde lekt masse med tante Troja og at hun både hadde fått stor frihet innomhus i tillegg til litt nesetrening i hagen. Jeg tenker det var en liten Nike som egentlig var skuffa over å måtte reise hjem igjen! Men tusen tusen takk til Marit og familien som tok seg så godt av Nike for oss!
"Finner du noe interessant storesøster?"
Fokus for Nike så langt har vært kjevekontroll, blærekontroll og lek. MASSE lek og da sammen med meg! Vi jobber med å introdusere trekkeleking som belønningsform og gjennom lek kommer vi inn på både "slipp", "sitt", "bli", "fot" og "apport". Ingenting har fått kommandoer enda, jeg er mest opptatt av at vi skal ha det gøy og bygge opp en god ramme rundt treningstilfellene våre. Hadde ei kjempemorsom økt med shaping av atferd "klatre opp på/i" ved hjelp av strategisk plassert godbit, og til slutt jackpotleking når målet ble nådd. Da var det en liten Nike som viste at hun GJERNE gjentok måløvelsen for å få mer leking fremfor å dille med godbitene underveis... *lykke*
-Er det plass til en liten en til her?
På onsdag var vi på vår første valpekurskveld hos Sportshunder på Havstein. Helt klart verdt å "tvinge" meg til både å prioritere alenetid med valpen og få fart i fremdriften med treninga.
-Kom igjen, flytt deg litt! Gi plass!
-Nei, nå stikker jeg!!!
Og i går og idag fikk vi endelig introdusert vårt første agilityhinder: Tunellen! I går var vi på nidarosbanen. Artemis fikk leke litt med tunell, slalom og vippe. Hun er i skuffende dårlig form og jeg gruer meg nesten til å stille på Thomas Thiesen-kurs i slutten av november med så dårlig hund (skjerpings med andre ord!) men det ble bedre takter på andre økt der det tilogmed var tilløp til padling i slalomen så forhåpentligvis er det ikke helt krise. Nike fikk løpe gjennom tunellen uten for store påvirkninger og med superleking når hun kom igjennom. Hun fattet ikke poenget helt på den korte økta i går, men det skulle ikke mye til før polletten falt på plass i hagen idag. Jeg tok frem to små énmetringer og jobbet litt med Artemis på sending gjennom tuneller fra høyre og venstre ende, og rundt trær mens Nike fikk se på. Så fikk Nike prøve seg og det var ikke mye spørsmål om oppgaven. *glede* Bare utfordrende å ikke korrigere henne slik jeg gjør med Artemis, når hun kanskje velger feil inngang eller feil tunell. Og så får jeg prøve å trene mens Sigbjørn er opptatt med andre ting. Det er vel litt unødvendig å legge på forstyrrelser i treninga som foreksempel "motgående ettåring i tunellåpningen" riktig så tidlig. Forøvrig skal det sies at det nok er Sigbjørn som kommer dårligst ut av møtene, så jeg kan jo håpe at han også lærer noe og at han etterhvert holder seg unna 'hundelekene'.
Akkurat nå er det fred og ro i heimen. Det skal bare fem timers aktivitet til for å slå ut Nike, så en søndag med lek i hagen og tre-fire timer på kafétur i byen er akkurat passe for å få to levende pelstepper i fanget på kvelden. *lykke*